Det hele startet med en litt annerledes snorklipping forrige uke

Reiseliv er ett av fem store satsningsområder i Soria Moria. Ryktene sier at Giske ruger på en kjempeplan. Ap-kronprinsen har store muligheter for å bli konge på reiseliv. Hittil har ingen politiker kapret kronen. Norges fjerde største næring venter stadig i spenning.

Reiselivsministeren har mye å ta tak i. Tallene fra 2009 var ikke oppløftende, og prognosene for 2010 ser ikke alt for lyse ut. Vi får færre gjester. 10 % færre utlendinger overnattet på norske hoteller i fjor sammenliknet med året før. Vi har hatt de samme primærmarkedene i over 100 år, men nå klarer vi ikke lenger tiltrekke oss gamle venner. I OL-året 1994 jublet vi over 750.000 tyske turister. På ti år mista vi 250.000. I fjor valgte ytterliger 65.000 tyskere et annet ferieland enn vårt.

”Når var det egentlig det butta? Hvor har det blitt av alle gutta?” Jo, de reiser til Sverige. Mens pilene på hjemmebane peker nedover, smiler söta bror fra øre til øre og gnir seg i hendene. I høst kunne svenske Dagens Industri skrive at den svenske turistbransjen drar inn mer penger enn all eksport av biler og lastebiler tilsammen! I tredje kvartal i fjor la turistene igjen 100 millioner svenske kroner mer i Sverige enn reiseglade svensker svidde av i utlandet. Det betyr netto pluss i reisekassa. Vi kan skylde på valutakurser og fall i bilsalget. Men vi kommer ikke utenom at djupa skogar og smörgåsdelikatesser for tiden frister mer enn fjorder, fjell og rekesmørbrød. Dobbelt så mange tyskere valgte Sverige framfor Norge i fjor.

Regjeringen skryter av at de putter flere penger inn i reisekassa. 250 millioner i 2009, mot Brendes 100 millioner i 2005. På fem år har vi fått 30 % flere besøkende på en 150 % økning i bevillinger. Du trenger ikke ha master fra BI for å se at vi nå får langt færre turister pr. krone i dag. I Stortingsmøtet forrige uke var Fremskrittspartiets løsning skattelette og fri snøscooterkjøring. Senterpartiet vil gi pengene til bøndene, for å få ”lys i husan” og bonderomantiske turistopplevelser. Har noen spurt hva som virkelig funker?

De store skistedene og cruisenæringen var de eneste som opplevde vekst i fjor. De var også de eneste som spytta penger inn i egne markedskampanjer. De gjorde Norge ikke bare forlokkende, men tilgjengelig, enkelt og ikke minst direkte bookbart. De ubemidlede reisemålene har måttet trøste seg med flere fire-fargede brosjyrer og løfter om nye PR-framstøt mot utenlandske journalister. Men hvor finnes bestillingsknappen på www.visitNorway.com? Eller gjestenes egne reisetips?

Der industrien har mottatt hjelpepakker og lånestøtte til nye prosjekter, har reiselivsbransjen ingen såkornsfond eller kapitalmuligheter tilpasset en servicenæring. Giske vil ha nyskaping i reiselivet. Da må han rette ressursene mot de som vil noe, og får til noe. Hvis ikke er det til slutt bare gale menn som Buchardt og meg som bygger noe nytt.

Giske tror på vekst. Vi er nesten 160 000 ansatte i reiselivsbransjen som gjerne vil være optimistiske sammen med ham. Her er det enorme muligheter, om han vil lære av de som har lykkes. Om han vil Look to Sweden! Og om han tør å sette bevillingene på vent til han faktisk vet hvordan vi får best valuta for pengene. Så er det bare for Reiselivsministeren å brette opp ermene, peke ut kursen og trykke på play.

I mellomtiden venter vi i spenning…

I Giskes fravær: Reiselivsdebattantene på Comfort Hotel Runway på Gardermoen.
Fra venstre: Moderator Svein Tore Bergestuen, undertegnede, Norwegians kommunikasjonsdirektør Anne-Sissel Skånvik, Arthur Buchardt og direktør i HSH Reise Hilde Charlotte Solheim.

Petter

Var noen hektiske uker før avreise. Da føles det ekstra deilig å la seg suge inn i det hektiske livet i det store eplet. Noen mennesker tar seg et studieår i utlandet i begynnelsen av 20 årene. Jeg har satt meg på skolebenken nå og suger inn nye impulser for å bli en bedre og mer allsidig bedriftsleder. Inspirasjon og påfyll må aldri undervurderes. Men jeg slutter aldri å drømme om Choice om natta. Omsider har jeg også fått kobla meg opp til bloggen her borte. Jeg ser frem til å dele smaken av det store eplet og inspirasjonen fra noen av de menneskene jeg har fått muligheten til å møte.

En skål for Folketeateret

Min første USA-blogg blir allikevel en mimreblogg fra gamlelandet. Jeg har bladd i bildene fra siste festen i Oslo. Christian Ringnes og jeg inviterte til åpning av byens nyeste og feteste hotell, Clarion Collection Hotel Folketeateret, det nærmeste du kommer New York i Norge. Fra Manhattan kan jeg nå også følge med på livet og menneskene i Folkepassasjen.

Både Christian  og jeg elsker gode fester med gode venner, som denne onsdagen i oktober. Det var begrenset med plass mellom og under Marcel Leliënhofs store, sterke damer den kvelden. Derfor byr vi på en ny mulighet for en drømmekveld i Folkepassasjen. Frem til 1. desember kan du se Norges største fotoutstilling utenfor Folketeateret. Da kan du også bli med i trekningen av en drømmekveld for 20, med 3-retters middag midt på scenen på Folketeateret og overnatting for alle på det nye hotellet! Jeg kan ikke love publikum i salen, men live underholdning garanteres.

www.folkepassasjen.no

Ettersom jeg selv sitter i konkurransejuryen, oppfordrer jeg alle til å klikke seg inn på www.folkepassasjen.no, sende inn MMS til 2030 [Kodeord FOLK + ditt navn] og trygle venner og kjente om kudos. Hver uke kåres en ukesvinner. Denne uken ble en ren popularitetskonkurranse, der kudosfavorittene Madeleine, Carine og Tonje gikk seirende ut med en iPod Shuffle fra hotellets nabo Eplehuset. Grattis, jenter! Selv ser jeg frem til ny trekning neste uke, og ikke minst avgjørelsen om førstepremien.

Madeleine, Carine og Tonje på www.folkepassasjen.no

Før jeg starter skriving av NYC-blogg, legger jeg til noen bilder fra festen. Legg merke til entusiasmen etter Stilettligaens fantastiske girl power performance!

Vi snakkes!

Og glem ikke å legge turen innom fotoutstillingen i Folkepassasjen i mellomtiden!

Petter

Familien Ringnes

Ingen overraskelse hva Ringnes serverer på vorspiel...

Ylvis ble "Lurt av Karlsen", med god hjelp av vertskapet. Kommer på TV2 en gang på nyåret. Noe å glede seg til!

Dame nr. 1: Lene! Flashback til debuten på Casino med "Almas". Intet øye tørt.

Dame nr. 2,3,4 og 5: Stilettligaen: Mira, Marion, Lise og Tone for one night only!

Stilettligaen - til vertenes elleville begeistring

Tusen takk til kveldens husfotograf Robert DiTrani for bilder!

I mai i fjor gikk Økokrim og Arbeidstilsynet til aksjon med mistanke om at vår entreprenør ikke hadde alt i orden når de bygget vårt nye Ansgar hotell i Oslo. Dette tok vi svært alvorlig. Det er entreprenøren som har det jurdiske ansvaret for arbeiderne. Vi er kun leietakere av hotellet, men vi føler et moralsk ansvar for alle som jobber på vårt hotell, uavhengig av hvem de har kontrakt med.

Økokrim har jobbet med saken i snart halvannet år. Parallelt med deres utredelse, har vi, i samarbeid med OBF og våre rådgivere, hatt en egen gjennomgang. Prosessen har værtr krevende, blant annet fordi det er mange involverte og har vært vanskelig å oppspore god dokumentasjon. 3. desember i fjor overførte vi i Choice NOK 100 000 til hver av de fem bosninske bygningsarbeiderne som var orgiansert i OBF, tilsammen NOK 500 000. Entreprenøren som ansatte arbeiderne og har det formelle ansvaret, har vi ikke hørt mye fra.

Nå venter vi spent på Økokrims rapport. Den vil komme med en endelig konklusjon om både arbeidsforhold og ansvarsforhold. Vi håper de har klart å få et godt bilde av en komplisert sak. Vi er stolte av det ansvaret vi har tatt hittil, men vil selvsagt se på saken igjen når rapporten til Økokrim foreligger.

Petter

Her kan du forresten lese min blogg om samme tema fra desember 2008

Foto: www.dyrevernalliansen.no

VG slo søndag fast at 147 pelstyrfarmer har blitt anmeldt, men ingen har mottatt tiltale. Åtte av ti får dispensasjon fra dyrevernloven.  Mattilsynet har gjennomført gjentatte kontroller, de fleste til og med forhåndsvarslet. Allikevel viser bøndene liten eller ingen vilje til å utbedre uholdbare forhold og brudd på regelverket. Hvor mange ganger skal vi gi næringa ”bare en sjanse til”?

Årlig subsidierer vi landets omkring 400 pelsdyrfarmer med 50 millioner kroner. Enkelte kaller det distriktspolitikk. Jeg kaller det subsidiert lidelse. Det er på tide å gi 50 millioner sunne ben å gå på! Veterinærforeningen foreslår avvikling av pelsdyrnæringen. De vet hva de bjeffer om. Sola har fått lengst gått ned over pelsdyrnæringa. Gi bøndene en mer levedyktig karriere – en som tåler å se dagens lys!

Jens har kommet ned fra jakt. Etter sin reise til New York, vender han nesa mot Soria Moria 2. Denne uken har jeg en enkel oppfordring: Fortell @jensstoltenberg hva du mener om #pels!

Petter

Tidligere blogginnlegg om pels:

Villdyret våker fortsatt
Gjesteblogg: Live Kleveland fra Dyrevernalliansen
Jeg elsker ståpels, men hater dyremishandling

Hvor lang tid tar det å kjøre bil fra Asker til Oslo en vanlig morgen klokka åtte? Hvor mye koster rushet bilisten, miljøet og samfunnet? Hvordan kan kutte kø og utslipp? Og hvor fort kan vi få til endring?

Jeg startet forrige uke med å twitre om Hegnars oppfordring: Look to Sweden! Under et halvt år etter innføring av rushtidsavgift i Stockholm, forsvant 20 prosent av bilene og 15 prosent av utslippene. I dag tar 77 prosent av de som jobber i Stockholm kollektivt til kontoret.

Da Dagfinn Høybråten innførte røykeloven i 2003, ble han møtt med hese protestrop. Utelivsbransjen ble spådd en rask og smertefull død. I dag jubler både bareiere og kjederøykerne mellom hostekulene. På samme måte er Gunnar Söderholm i Stockholm gått fra å være trafikantenes Judas til Jesus ved innføring av differensierte veipriser. Da ingen ville bruke de 287 nye bussene, ryddet han plass til parkering ved buss-, tog- og trikkestasjoner. Så satte han opp bompengene i rushtiden. I en folkeavstemming i vår stemte flertallet av Stockholmerne for en videreføring av rushtidsavgiften.

Look to Stockholm! Look to London! Look to Singapore! Look to Tromsø etterhvert.Men se for all del ikke til hovedstaden. Her er det få smil å se ved Bygdøylokket en mandag klokken 8. Med Oslopakke 3 ser det ut som pendlerne skal sitte der og trøkke helt fram til 2019. Fordi det er skal være sosialt?

Tid er penger. Og tiden bestemmer prisen. Det gjelder ringepriser, øl under happy hour og hotellpriser utenom sesongen. Men ingen setter en reell pris på fremkommelighet i trafikken. Det gjør de i Stockholm. Der har de innsett at de fleste har alt å tjene på et billigere og bedre kollektivtilbud I dagens norske køer venter en rekke potensielle togpassasjerer. De venter på et reelt alternativ, og et insentiv. De skubber i støtfangeren til andre som er villige til å betale for friere ferdsel, selv når etterspørselen etter vei er på topp.

I Norge stiger etterspørselen, spesielt i rushtiden. I Osloområdet er det ventet å flytte flere hundre tusen nye pendlere de neste tjue årene. I samme periode har kommunen lovet å kutte klimautslippene med over 30 prosent. Vi trenger flere, raskere og billigere busser, tog og trikker. Men som Gunnar Söderholm i Stockholm fikk erfare, trenger vi også insentiver for at flere skal ta de i bruk. Hvorfor kan vi ikke lære av svenskene?

Jeg utfordrer herved Per Sandberg, eller andre avgiftsmotstandere, til rally. Hvor lang tid bruker vi fra Asker til Oslo en vanlig morgen klokken åtte? Hva er idealtid? Og hvordan får vi vekk både køen og utslippene? Jeg stiller i elbil. Hvem vil ta toget? Hvem vil ta tiden? Og hvem vil være med på oppsummeringene og diskusjonen i målområdet?

Klar, ferdig, rush!

Petter

Innlegget er sendt til Dagens Næringsliv for publisering 27. august 2009. Her på bloggen legger jeg til en liten inspirasjonsvideo fra Stockholm.

Alle bilder fra Marius Gulliksrud, Stella

Fikk du ikke med deg VELG!09 og næringsdebatten med Atle Bjurstrøm  i går?  Da kan du se debatten mellom Kristin Halvorsen (SV), Per Kristian Foss (H), Knut Arild Hareide (KrF) og meg på NRK Nett-TV her.

Her er noen behind the scenes bilder fra før, under og etter sending. Hva synes du om debatten?  

Stor takk til Marius Gulliksrud i Stella for alle bildene

I dag skrev Thomas at han ønsker seg ”flere historier fra din start i finans og fra til dit du er i dag.” Jeg startet i Stordalens minimarked, i butikken til fattern. Der jobbet muttern, og alle vi fire miniStordalene. Dersom LOs sommerpatrulje eksisterte i Porsgrunn på 70-tallet, fant de aldri frem til Furukollen 15. Vi jobba i alle ledige stunder. Alt jeg ville var å jobbe meg opp til en gang å ta over butikken. Min far var og er min største helt.

Da jeg var 12 år startet min karriere som jordbærselger. Midt blant torgkjerringer godt over overgangsalderen, plasserte fattern et lite bord og et berg av jordbærkasser. Og meg. Jeg fikk ikke noe stol, for fattern mente jeg solgte mindre hvis jeg satt. Men jeg visste at om jeg solgte tre kasser veldig raskt, så kunne jeg sette de sammen på høykant og så vidt sette rumpa nedpå. Omtrent etter fem solgte kasser, kom kompisene mine sykla forbi på vei til late dager og stupekonkurranser på Olavsberget. Jeg levde på Gøy-saft, loff og kyllingvinger og solgte jordbær helt til fattern henta meg om kvelden. Da kjørte vi i to timer ned til Arendal for å hente flere bær.

Fra Porsgrunn Dagblad 1974

Det var et lite jordbærkartell blant kaklende torgkoner på torget i Porgrunn. De hadde matchende markiser, sirlig håndskrevne plakater og bugnende kurver. De solgte bær med treg, bestemoderlig kjærlighet. Etter 60 år med koordineringsmøter over røde kurver, regjerte det et strengt regime med åpningstider, lunsjtider og torgetikette. Denne unge Stordalengutten var overhode ikke et kjærkommet tillegg på torget.

En kveld i bilen på vei til Arendal for å hente ny ladning, grein jeg til fattern. Jeg ville ha bedre bær, kulere parasoll. Kanskje et litt større bord? Da sa fattern: ”Selg de bæra du har! For det er de eneste bæra du kan selge. Det hjelper ikke å klage på alt du ikke har. Skal du få gjort noe, må du ta utgangspunkt i det du har!”
Den natta, før jeg sovna, tenkte jeg: Faren min er et geni! Og det mener jeg fortsatt.

Jordbærfilosofien er ingen forretningshemmelighet. Det er en av våre viktigste leveregler i Choice, og en historie jeg forteller når folk ber meg om et tips til nye gründere. Om du bruker tida på å tenke på hva alle andre har, så blir du aldri lykkelig. Selg de bæra du har! De er de eneste bæra du har å selge!

Sommeren 1974 ble jeg kåret til Norges beste jordbærselger. På en god dag solgte jeg 200 kasser. Det er 2400 kurver av de bæra jeg hadde. Jeg tok aldri over butikken til fattern, men jeg har spart på den gule parasollen. Og jordbærfilosofien.

Med dette tar bloggen sommerferie. Jeg logger meg på igjen i august. Da gleder jeg meg til å lansere en hel rekke nyheter. Inntil da:

God sommer til alle! Og nyt de jordbæra du har!

Petter

Jordbærinspirert sommerhilsen til små:

Og til store:

Min venn Einar Håndlykken leder miljøstiftelsen ZERO. Hans høyeste ambisjon er NULL. Fordi han mener den eneste måten å oppnå en reell utslippsreduksjon, er å kutte CO2-utslippene helt. Einar har har gitt gass som rådgiver når jeg har hatt opprydding i garasjen. Nå gleder jeg meg til å invitere Einar og Zero inn på hotell, med Choice som stolt hovedsponsor av ZERO-konferansen 2009.

Les om Einars NULLmål og visjoner for ZERO-konferansen i Einars gjesteblogg her

Petter

Legger ved noen bilder fra Klimabil 2009, der Einar fikk autoholikere som meg selv til å stå frem som fullstendig hekta på nullutslippsbiler.

Einar Håndlykken på Klimabil 09

En autoholikers bekjennelser - nå kun tørst på bioethanol

Prøvesitting av elmotorsykkel

Og her kan du ser og høre Einar fortelle om utslippsfrie biler på homeinvest.no

Ansikt til ansikt med verdens største krise, er det fremdeles et skremmende stort flertall som mener at det er godt nok å slippe ut litt mindre. Jeg sier: Litt er langt fra nok. Skal vi unngå alvorlige klimaendringene må utslippene kuttes med minst 90 prosent. Og kanskje ennå mer. Vi må i praksis slutte helt å slippe ut klimagasser. I ZERO snakker vi ikke lenger om LAVutslipp. NULLutslipp er både realistisk og helt nødvendig. La oss gå for ZERO – i energibransjen, industrien, byggebransjen, jordbruket og transportbransjen. NULLutslipp er mulig – på land, i lufta og på sjøen!

Einar Håndlykken

På veien går vinninga opp i spinninga
La oss ta et eksempel fra veien. Regjeringen har satset mye på såkalte lavutslippsbiler. De har blant annet gjort store endringer i avgiftssystemet til fordel for biler drivstoffgjerrige biler. Hver og en er de såkalte lavutslippsbilene litt bedre. Men gevinsten fra de små forbedringene i hver enkelt bil, blir spist opp av veksten i biltrafikken som igjen henger sammen med økonomisk vekst og befolkningsvekst. Fortsatt øker utslippene fra personbilene. Økningen i salget av lavutslippsbiler, gir oss altså ikke noen utslippsreduksjon, i beste fall en lavere vekst i utslippene enn vi ellers ville hatt.

Se bare grafene under: Utslipp per bil er redusert. Samlet utslipp øker.

Litt bedre er ikke bra nok
Og sånn er det ellers i samfunnet også. Om vi erstatter olje med gass til oppvarming av bygninger, er ikke gevinsten større enn at den blir spist opp av veksten i antall oppvarmede kvadratmeter. Norsk olje er litt bedre enn russisk olje, som er litt bedre enn tjæresand, hevdes det. Men fordi bruken av olje vokser, vokser utslippene likevel. Det er på tide å ta noen større steg i klimakampen. Løsninger som forurenser litt mindre er ikke nok til å stoppe den globale oppvarmingen. ZERO jobber for nullutslippsløsningene, de tiltakene som kutter alle klimagassutslippene i stedet for bare å redusere noen prosenter her og der. Det finnes slike løsninger for nesten alle utslippskilder.

ZERO-konferansen 2009
I 2006 la Lavutslippsutvalget frem sin rapport for regjeringen. Da laget vi i ZERO Lavutslippskonferansen, der Jørgen Randers og presenterte utvalgetsløsninger for hvordan Norge skal kutte sine klimautslipp. I fire år har vår lavutslippskonferanse vært den møteplassen i Norge der politikere, forskere og næringslivsledere diskuterer konkrete tiltak for å kutte i Norges utslipp.

I år har vi økt ambisjonene. Lavutslippskonferansen er blitt ZERO-konferansen, ZERO Emission Conference. Vi har sett ut over Norges grenser. 28.-29. september møtes alle som er opptatt av klimatiltak på Gardermoen, til to konferansedager med Skandinavias bredeste faglige program. Lord Nicholas Stern kommer. Han får selskap av Göran Persson, Erik Solheim, Jørgen Randers, Åslaug Haga, Helge Lund og Jens Ulltveit-Moe. Og en hel del andre som vil spørre og svare på spørsmålet: Hvordan kan vi gå fra litt til NULL?

Det skal mer enn en konferanse til for å kutte norske utslipp. Men det begynner med at folk snakker sammen. Politikere, næringsliv, forskere, jouranlister og miljøvernere. Vi har snakket lenge nok om lavere utslipp. Det bringer oss bare litt på vei. Vi kan og må går for NULL!

ZERO-konferansen er for alle som vil gjøre noe som nytter. Kommer du på ZERO-konferansen 2009?

www.zero09.no